Opptak fra 15. okt 2020

Hummel: Trompetkonsert

Hummels klassiker!

I sin tid ble Johann Nepomuk Hummel regnet som en av Europas betydeligste komponister – og kanskje sin tids største pianist. Han var vidunderbarn, og kunne spille fiolin da han var fem og klaver da han var seks år gammel. Da han ble åtte flyttet familien fra fødebyen Pressburg (nå Bratislava) til Wien, hvor faren ble kunstnerisk leder for Theater auf der Wieden, som var i bruk fra 1787 til 1801. Her fikk sønnen verdifulle teaterimpulser.

Johann Nepomuk ble elev av både Mozart og Haydn, og senere oppstod et stormfullt
vennskap med Beethoven, selv om dennes inntreden i Wiens musikkliv nesten ødela
Hummels tro på seg selv. I likhet med Mozart foretok han konsertreiser rundt om i Europa med sin far, og etter en periode med intense studier ble han Joseph Haydns etterfølger som kapellmester ved Esterháza-godset. Senere hadde han tilsvarende stillinger i Stuttgart og Weimar, og han ble også en av Europas mest søkte pedagoger. I moden alder tok han opp igjen sin virksomhet som reisende klavervirtuos.

Hummel var ingen bohemtype, og i Weimar levde han svært borgerlig, med kone og
tre barn, hus og hage (som han elsket å grave i). Som komponist befant han seg
i grenseland mellom to epoker, og i sine klaverkomposisjoner trakk han en direkte linje (utenom Beethoven) fra Mozart og Clementi til Schubert og Mendelssohn. Hans musikk er blant den fineste fra den wienerklassiske periodens siste år, selv om han bare «nådde det høyest mulige nivå for en som ikke var velsignet med absolutt genialitet» (Joel Sachs).

Trolig holdt rivaliseringen med Beethoven ham fra å forsøke seg som symfoniker, men for øvrig viser den omfattende fortegnelsen over Hummels verker at han behersket de fleste musikkformer. Han skrev operaer og syngespill, messer og andre kirkelige verker, scenemusikk og balletter, kammermusikk, konserter, sanger og selvsagt musikk for klaver solo.

Trompetkonserten ble til i Wien i desember 1803, på en tid da Hummel brukte dagene til undervisning og nettene til komposisjonsarbeid. Den er i likhet med Haydns konsert fra 1796 skrevet for trompetvirtuosen Anton Weidinger (1766-1852), som urframførte den i nyttårshelgen 1804 som ledd i markeringen av Hummels første dag på jobben hos Esterházyfamilien. Weidinger var blant dem som eksperimenterte med klaffetrompeter. På en slik kunne man få fram hele den kromatiske skala, men instrumentets klang ble noe svekket. Klaffetrompeten var i bruk helt til ventilene overtok fra rundt midten av 1800-tallet.