Opptak fra 06. okt 2022
Sæverud: Symfoni nr. 6 "Sinfonia Dolorosa"
Sæveruds sjette symfoni har et svært personlig og gripende innhold, og er en av hans viktigste protester mot okkupantens herjinger. Symfonien er tilegnet hans gode venn, Audun Laviks minne. De to var barndomskamerater i Bergen, og Lavik, som engasjerte seg i motstandskampen, ble henrettet i 1944.
Okkupantens herjinger, særlig tragedien på Telavåg, gikk sterkt inn på han. Symfoni nr. 6 er et sterkt uttrykk for Sæveruds musikalske motstandskamp.
Verket ble urframført av Harmonien i 1943.
Harald Sæveruds krigssymfonier
Det er et svært personlig og gripende innhold i Sæveruds 6. og 7. symfonier. Disse er skrevet under 2. verdenskrig, og er ved siden av Kjempeviseslåtten hans viktigste protest mot okkupantenes herjinger.
Nr. 6, Sinfonia dolorosa (smertens symfoni) er tilegnet hans gode venn, Audun Laviks minne. Disse var barndomskamerater i Bergen, og hadde fulgt hverandre tett. Lavik kom fra en musikalsk familie, og ble en meget habil fiolinist. Dessuten var han en av de få som tidlig så og anerkjente Sæveruds potensial som tonekunstner. De fant på mye lått og løye sammen, og det var sammen med Lavik at Sæverud i purunge dager forsøkte å formidle sine følelser for Sofie Bull Grieg (senere operasanger).
Nede i Olav Kyrres gate stakk Audun Lavik en konvolutt i hendene på Sofie, og oppi den lå en død flue, samt en liten papirlapp med påskriften: «Herved en flue.» Sofie var forfjamset, og Sæverud og Lavik hylte av latter. Sånn var Tinder i gamle dager. Det var for øvrig den samme Sofie som fikk Vals til en liten pike tilegnet seg, og komponisten var ikke verre på det enn at han signerte med «C.V. Ruud.»
Audun Lavik utdannet seg senere til lege, og ble distriktsdoktor i Lyngdal. Han engasjerte seg sterkt i motstandskampen, og gjennom sitt embete disponerte han bil, og kunne dermed hjelpe til som agent med våpentransport. Han ble arrestert, og henrettet i 1944.
På Siljustøl satt Sæverud og drev sin musikalske motstandskamp. Foruten Kjempeviseslåtten skrev han sine symfoniske protester. Inntrykkene fra okkupantenes herjinger gikk sterkt inn på ham, særlig Telavåg-aksjonen. Dette kulminerte i hans 6. symfoni, Sinfonia dolorosa, et verk som har et sterkt og dramatisk driv. Det ble urfremført av Harmonien i 1943, et dristig trekk, gitt både tittelen og det åpenbare musikalske budskapet.
Bergens Tidendes anmelder var ikke bare begeistret, men direkte grepet, skal vi tro omtalen: «Det er et storslått arbeid han her har skapt, og der var over slutten en dynamisk stigning som var helt betagende.»
Det var først etter krigen at Sæverud fikk vite om sin gode venn, Audun Laviks skjebne. Sønderknust over nyhetene tilegnet han sin sorgens symfoni til Lavik.
Tekst: Frode Skag Storheim